Om u-verdi og energi

Vinduer med lav u-verdi kan både hjelpe miljøet og spare deg for mye penger. Her kan du lese mer om u-verdi og energiegenskaper til vinduer. Kort fortalt: jo lavere, jo bedre.

Hva er u-verdi?

U-verdien angir hvor godt vinduet isolerer. U-verdien er en måling av varmetap – jo høyere u-verdien er, jo mer varme slipper vinduet ut. Jo lavere u-verdien er, jo bedre er varmeisoleringen. Igjen: Jo lavere – jo bedre.

Oppgraderer du fra et gammelt vindu fra 60-80 tallet til et moderne vindu, kan du ofte spare mer enn 4.000 kroner over vinduets levetid. (Se «Hvor mye strøm kan jeg spare?» helt nederst). Du oppnår et mer behagelig inneklima samtidig som du bidrar til miljøet.

U-verdien for et vindu er i hovedsak avhengig av hvor godt trekonstruksjonen (karm og ramme) og glasset isolerer.

Hva er en «energiklasse» eller «u-verdi-klasse»?

«Energiklassen» eller «u-verdi-klassen» oppgir u-verdien for et vindu i en referansestørrelse (123×148 cm). Eksempelvis betyr en «energiklasse 1,2» at referansevinduet på 123x148cm har en u-verdi på 1,2 eller bedre. En slik energiklasse brukes for å enkelt kunne sammenligne isoleringsevnen av forskjellige vinduer. De fleste vindusleverandørene oppgir en slik energiklasse.

Legg merke til at u-verdien på et konkret vindu vanligvis vil avvike fra u-verdien i energiklassen. Det er fordi glasset isolerer bedre enn tredelene. Desto større et vindu er, desto større blir prosentandelen av vinduet som er i glass. På denne måten vil et større vindu alltid ha en lavere og bedre u-verdi, likeledes vil et mindre vindu alltid ha en høyere og dårligere u-verdi.

Hva må jeg passe på?

Hvis du sammenligner forskjellige vindusleverandører sine u-verdier, er det særlig to ting man skal være oppmerksom på.

  • Få med u-verdi på hele konstruksjonen!
    U-verdien skal oppgis for hele vinduet (egentlig kalt Uw-verdi, «w» for «window»). Det er dessverre noen useriøse aktører som kun oppgir u-verdien på glasset (en såkalt Ug-verdi, «g» for «glass»). U-verdien på glasset vil vanligvis være betydelig lavere (bedre) enn u-verdien på vinduet, derfor vil noen heller oppgi dette. Ikke la deg lure!
  • Få en u-verdi på de konkrete vinduene som du har valgt!
    U-verdien skal oppgis for hvert enkelt vindu, beregnet med to desimaler. Denne u-verdien skal gjenspeile den konkrete størrelsen og konstruksjonen på det du har valgt. Dette er inklusive sprosser, spesialglass osv. I tillegg skal du få opplyst en gjennomsnittlig u-verdi for hele prosjektet der vinduene vektes etter areal. Dessverre finnes det noen useriøse aktører som kun oppgir en energiklasse slik at du egentlig ikke vet hva du får levert. Er alle dine vinduene oppgitt med for eksempel eksakt «u-verdi 1,1», er det sannsynligvis ikke en u-verdi for dine konkrete vinduer.

Hva er en god u-verdi?

Historisk sett hadde gamle vinduer (enkelt glass i ramme) typisk en u-verdi på rundt 5,0. Oppfinnelsen av enkelte tolagsvinduer halverte varmetapet til rundt 2,4. Med bruk av (tolags) isolerruter og argongass mellom rutene klarte man så å halvere varmetapet igjen, til cirka 1,2-1,4. Moderne trelagsvinduer reduserer varmetapet ytterligere og har u-verdier på 1,2 og lavere.

Hvilken energiklasse skal jeg velge?

Som hovedregel er lav u-verdi/energiklasse bedre. Vinduet vil da holde på varmen bedre, slik at du får et mer behagelig inneklima, samtidig som du sparer mer på strømregningen.

De fleste opplever imidlertid allerede store forbedringer med å oppgradere fra gammel standard (u-verdi 2-3) til energiklasse 1,4 eller 1,2.

  • Energiklasse 1,4 er velegnet for rehabiliteringsprosjekter, fritidsboliger under 150m2 og utskiftninger av vinduer i egen bolig dersom det ikke er søknadsplikt for byggearbeidene.
  • Energiklasse 1,2 oppfyller energikravene til byggeforskriftene (TEK10) for søknadspliktig rehabilitering og nybygg. Denne energiklassen er i de aller fleste tilfellene et trygg valg.
  • Energiklasse 1,0 isolerer enda bedre. Dette er energiklassen som Enova anbefaler og en investering i fremtiden.

Det finnes også vinduer med energiklasse 0,8 på markedet. Disse vinduene er ment til bruk i passivhus. Dersom du ikke har passivhus med tilstrekkelig dimensjonert balansert ventilasjon, vil vi fraråde deg fra denne energiklassen – huset blir rett og slett for tett og du får dårlig inneklima.

Ring oss gjerne på 22 11 30 00 dersom du er usikker på hvilken energiklasse du skal velge!

Hvor mye strøm kan jeg spare?

Bytter du ut et vindu fra 60-80-tallet, vil du spare som følgende på strømregnignen*:

  • Tindevindu 1,4: cirka 3.900 kroner
  • Tindevindu 1,2: cirka 4.600 kroner
  • Tindevindu 1,0: cirka 5.200 kroner

* Besparelsen er beregnet over 20 år, med snittenergipris fra 2013, gjennomsnittlig inne- og utetemperatur i Norge, og ved utskifting av et vindu i størrelse 118x118cm fra u-verdi 2,6 som var vanlig på 60 til 80-tallet. Beregningen gjelder et vindu uten ventil, uten gjennomgående- eller duplexsprosser, og uten spesialglass.

Velg gjerne et vindu i vår vinduskonfigurator – da får du et estimat av besparelsen på det konkrete vinduet du har valgt.

Hvordan ser vinduene ut med forskjellige energiklasser?

Vi har samme karmdybde på forskjellige energiklasser, men du kan se forskjellen når du titter ned mellom glasslagene. Slik ser våre vinduer ut med forskjellige energiklasser:

Energiklasse 1,4
Energiklasse 1,4 – Vindu med 2-lags glass
Energiklasse 1,2
Energiklasse 1,2 – Vindu med 3-lags glass
Energiklasse 1,0
Energiklasse 1,0 – Vindu med 3-lags glass og varmkant mellom glasslagene

 

 

Funnet en feil, eller har du en kommentar? Gi oss en tilbakemelding